Her er stoltheten klar på vannet.
 |
 |
 |
 |
Båten blei testet hele natten igjennom, og funnet i skjønneste orden
 |
 |
 |
 |
nb:mer kommer
Jotunheimen nasjonalpark
"Formålet med nasjonalparken er å verne eit vilt, eigenarta, vakkert og i stor grad urørt fjellandskap med dyre- og planteliv på overgangen mellom austlandsk og vestlandsk fjellnatur.
I nasjonalparken skal det innafor visse rammer vere høve til landbruk, friluftsliv, jakt og fiske, undervisning og forskning".
Nasjonalparken vart oppretta i 1980 og omfattar eit areal på omlag 1145 km 2, fordelt med om lag 2/3 av parken i Oppland og resten i Sogn og Fjordane.
I Sogn og Fjordane omfattar nasjonalparken fjellmassivet Hurrungane, Fanaråken og Rauddals- og Mjølkedalstindane. Høge fjell og isbrear kjenneteiknar området. Her er eit rikt planteliv, noko som mellom anna skuldast den kalkrike berggrunnen i delar av området. Mange dyregraver minner oss om ei tid då fangst av rein var ein viktig del av næringsgrunnlaget. I dag finst det villrein i vestre del av nasjonalparken, medan tamrein dominerer i andre delar. Jotunheimen er eit populært turområde både sommar og vinter, og Hurrungane er eit mekka for fjellklatrarar. Utladalen landskapsvernområde grensar til nasjonalparken i sørvest.
Forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark var ferdig og godkjend (1998)
kilde: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/ Elin Halrynjo
Miljømål:
Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen.
Er vi på rett vei?
Resultatene fra Statistisk sentralbyrås siste landsomfattende friluftslivsundersøkelse fra 2004 stadfester inntrykket av at
friluftslivet fortsatt står svært sterkt i den norske befolkningen. Samlede tall for befolkningen mellom 16 og 79 år viser
fortsatt stor oppslutning om tradisjonelle aktiviteter som fotturer og skiturer, mens bildet er noe mer sammensatt
når det gjelder jakt og fiske.
Bærplukking er gått tilbake. Aktiviteter som sykling, bading og korte spaserturer blir mer og mer populære.
Data fra ulike undersøkelser viser imidlertid at ungdommens sviktende oppslutning om de tradisjonelle friluftslivsaktivitetene
nå ser ut til å være en vedvarende trend. Dette forsterkes ytterligere av at veksten i friluftslivsdeltakelsen blant de midlere
og eldre aldersgruppene nå ser ut til å ha har stoppet helt opp etter en lang vekstperiode.
Dersom ungdommens reduserte deltakelse ikke lengre blir kompensert av en vekst innen andre grupper,
vil dette raskt føre til en reduksjon i den norske befolkningens samlete oppslutning om friluftsliv.
Sommeren er her og vi fokuserer også litt på:
Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphold i utmark,
er fundamentet for utøvelse av det enkle friluftslivet.
Den gir oss rett til å gå fotturer i skog og fjell, gå på ski i marka om vinteren og sykle og ake og ri på stier og veier.
Allemannsretten er nedfelt i friluftsloven og bygger på respekt for miljøverdier, eiere og andre brukere.
Retten til fri ferdsel og opphold gjelder i utgangspunktet bare i utmark og på dyrket jord når marka er frosset og snøbelagt.
Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell i Norge. Innmark er all dyrket jord, som åker, eng,
kulturbeite, hage og yngre plantefelt. Innmark er også gårdsplass, hustomt og industriareal.
Allemannsretten omfatter ikke ferdsel med motorkjøretøy.
1.Tilstand 2.Påvirkning 3.Tiltak
Rettigheter og plikter når du ferdes i utmark
I utmark kan du ferdes overalt til fots og på ski og raste hvor du vil.
Overnatting under åpen himmel eller telting er tillatt i utmark, men ikke nærmere enn 150 meter fra hus eller hytte.
Skal du ligge mer enn to døgn på samme sted, må grunneieren gi tillatelse.
Uten grunneiers samtykke kan du likevel telte når dette skjer lang fra hus og på høyfjellet.
Som bruker av allemannsretten har du også plikter.
Enhver skal opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke voldes skade eller ulempe for eier,
bruker eller andre. Ta også hensyn til miljøet. Alle må rydde opp etter seg og ikke etterlate stedet i en slik tilstand at det virker skjemmende.
Vær varsom med ild og respekter forbudet mot å tenne bål i eller i nærheten av skog i tiden 15. april til 15. september.
De fleste steder kan du plukke bær, sopp og blomster, men det gjelder spesielle regler for molteplukking i Nord-Norge.
Uansett hvordan du ferdes, skal du vise hensyn og ikke skade eller unødig forstyrre husdyr, natur eller vilt.
I 1995 ble det gjennomført en undersøkelse om befolkningens kunnskap om allemannsretten.
I aldersgruppen 40 til 64 år oppgir 75 prosent at de har kjennskap til hva begrepet innebærer.
I aldersgruppen 15 til 24 år er det bare 40 prosent som svarer bekreftende på dette.
1.Tilstand 2.Påvirkning 3.Tiltak
Allemannsretten er truet av privatisering
Allemannsretten er truet av ulike former for kommersialisering, privatisering og ikke minst ulovlige stengsler i strandsonen.
Mange enkeltinngrep i kystsonen, spesielt rundt Oslofjorden og på sørlandskysten, har over tid redusert tilgangen til attraktive strandområder.
Liberal dispensasjonspraksis etter plan- og bygningsloven i 100-metersbeltet langs sjøen er en av årsakene,
noe som mange steder har ført til økt hytte- og boligbygging i områder som tidligere var attraktive for friluftsliv.
Parallelt med utstrakt utbygging har det stadig funnet sted en privatisering av strandsonen.
Slik privatisering kan både være lovlig og ulovlig.
Den ulovlige privatiseringen kjennetegnes ved at den har som hovedintensjon å holde
allmennheten borte fra områder hvor de har lovlig adgang til å ferdes eller oppholde seg.
1.Tilstand 2.Påvirkning 3.Tiltak
Skjerpet innsats for å sikre allemannsretten
Regjeringen bruker betydelige ressurser for å sikre allemannsretten på kyst- og strandstrekninger.
I tillegg til å videreføre arbeidet med å sikre frilufts- og skjærgårdsområder,
er det utarbeidet et eget rundskriv om skjerping av dispensasjonspraksis mot bygging i 100-metersonen.
Regjeringen fremmet våren 1999 forslag til Stortinget om forbud mot bruk av vannscootere.
Forbudet er gjort gjeldende fra 1. januar 2001.
Kommunen kan stanse påbegynt arbeid i strid med friluftslovens § 13 jf. § 40.
Helt eller delvis oppført byggverk, stengsler eller annen innretning,
skilt eller kunngjøringer som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av friluftsloven,
kan kommunen kreve fjernet på den skyldiges kostnad, jf. § 40 annet ledd.
Direktoratet for naturforvaltning
Med fokus på: Bakkenær ozon
I Norge er problemet størst i sør
Ozon dannes når nitrogenoksider (NOx) og flyktige organiske forbindelser (VOC) reagerer med hverandre under påvirkning av sollys.
Hovedkilden til bakkenær ozon i Norge er langtransportert luftforurensning fra andre europeiske land.
Utslipp i Norge bidrar også noe til dannelse av bakkenær ozon, spesielt nær store utslippskilder.
Størst problem i Sør-Europa
I løpet av siste hundre årene har ozonnivået ved bakken i Europa blitt fordoblet.
Land i sentrale og sørlige deler av Europa har de høyeste ozon-konsentrasjonene.
Disse landene har også de høyeste NOx- og VOC-utslippene. For å komme ned på ozon-nivåer som naturen og menneskene tåler uten skadevirkninger,
må utslippene av NOx og VOC reduseres i Europa. |
etter hogsten ser det slek ut
Her er Bjarte og Arvid på befaring i Bjodneskrea
Meir på: 
Meir på: 
Foto: